Midtens rike (Innbundet)

En vandring i Kinas historie

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 624
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202272692
Kategori: Historie
Omtale: Midtens rike

Kinas storhet og brutalitet

""Det var en gang et egg,' sier tehusverten og ler. -'Resten får du vite etterpå'". Slik starter Torbjørn Færøvik sin nye bok, på besøk blant huleboere ved Guleelva. Derfra, med myten om verdens skapelse idet guden Pangu hakker seg ut fra sin 18 000 år lange søvn inne i egget, til det moderne Kina, fører Færøvik oss gjennom dynastier, filosofier, makt og intriger og opp til det moderne Kina.

Kina har brakt store oppfinnelser til verden, som jernplogen, som revolusjonerte jordbruket, kompasset, papiret, kruttet og boktrykkerkunsten. Men landet har også produsert noen av de vakreste oppfinnelsene, enten det dreier seg om silken, porselenet eller fyrverkeriet. Ikke minst har landet vært herjet av noen av historiens mest brutale regimer, fra keisere som boltret seg i luksus, men lot befolkningen sulte og utryddet hele familier for én manns forbrytelser, til kommunismens utrenskninger.

Storhet og brutalitet
Om Færøvik starter i mytenes verden, er det ved samlingen av Kina under Qin-dynastiet (221-207 f.Kr.) historien virkelig tar til. Om den første keiseren heter det at han samlet Kina til ett rike, var historiens største byggherre og visste å bekjempe lediggang:

Han ville skape et rike av uant rikdom, og for å realisere oppgaven skapte han en sterk regjering med strenge lover og et effektivt byråkrati. De slagne føydalherrene ble tvangsflyttet til hovedstaden Xi’anyang, visstnok 120 000 familier med stort og smått. Alle landets innbyggere ble avvæpnet og våpnene ble smeltet om til klokker og bjeller. Politiske fiender ble henrettet og farlige ”bøker”, skrevet på silke og bambus, brent.

Deretter føres vi gjennom ulike dynastier og keisere, hvor beskrivelser av de store slagene går hånd i hånd med de mer anekdotiske fortellingene om privatliv, glede og sorg. Det slående er hvordan storhet, galskap og brutalitet utspiller seg i en vekselvirkning for å forme et land og et folk. Ja, kanskje er det nettopp denne vekselvirkningen mellom den grenseløse brutaliteten og de største tankene og handlingene som skaper de store kulturene. Ikke minst ville aldri underverker som Den kinesiske mur eller terrakottahæren på ”minst sju tusen soldater rustet til tennene, med hester, vogner og oppspente buer, rede til å skyte den første gravrøver i hjertet” kommet til i et demokratisk samfunn.

Templer kledt i purpur
Om vi i dag assosierer Ming-dynastiet (1368-1644) først og fremst med de utsøkte Ming-vasene i gjennomskinnelig hvitt og blått, var utrenskninger av politiske fiender også på denne tiden en kjent sak. Færøvik skriver om dynastiets første keiser, Hongwu:

Mongolene var beseiret, men Hongwu forsto at makt var en flyktig størrelse. Derfor knuste han ethvert tilløp til opposisjon, ofte med brutale midler. Etter tolv år på tronen fattet han mistanke om at noen i hans nære krets planla å styrte ham. Hongwu svarte med å henrette de mistenkte og deres familier, til sammen tretti tusen mennesker.
 Mens blodet rant, ble andre tusener satt til å reise den nye keiserbyen. Muren som omga den, ble halvannen kilometer lang på hver av sidene. Innenfor bygde arbeiderne nok en mur for å beskytte keiseren og hans familie. Palasser og templer ble kledt i purpur og keiserlig gult, mens hvite marmorbroer krummet seg over vollgraver og kanaler.

Den strålende keiser
Ikke alle keiserne klarte å holde fokus like godt på nasjonsbyggingen. Keiser Xuanzong 685-761) ble innsatt som 28-åring og er også kjent som Den strålende keiser. Han startet godt, satte i gang store sparetiltak og fikk kontroll på økonomien. Men ikke alt sto i like god stil. Han holdt seg nemlig også med blant annet en hesteballett og førti tusen konkubiner. Som Færøvik konstaterer: ”Det høye antallet stemte dårlig med keiserens nøysomhetslinje.”
 Så gikk han da også etter hvert lei av alle konkubinene. Men det var da en usedvanlig vakker kvinne, Yang Guifei, gjorde sitt inntog. Keiseren glemte sine keiserlige plikter, forviste keiserinnen til et liv utenfor palasset og bygde blant annet en kunstig innsjø med et strålende palass og seksten svømmebassenger av hvit marmor til hennes ære.

Audienser ble avlyst, gjøremål utsatt. På toppen av det hele begynte han å interessere seg for daoistisk magi og filosofi. Interessen ble ikke mindre etter at han i drømme møtte selveste Laozi, daoismens grunnlegger, som hadde levd mer enn tusen år tidligere. Som sine forgjengere hadde Xuanzong lenge svermet for buddhismen. Nå ble det plutselig viktigere å reise daoistiske templer og læresteder. Keiserens nærmeste mislikte keiserens atferd, og som en av dem skal ha sagt: ”Landet vårt er som en skute uten kaptein.”

Det måtte gå galt. Og i ekte kinesisk tradisjon var det især stakkars Yang det gikk galt for. Hun ble tvunget til å henge seg i et pæretre. Men i århundrer etterpå ble hennes skjønnhet besunget.

Kvinners skjønnhet
Kvinners skjønnhet har ellers vært høyt beundret, også i Kina. Færøvik vier et eget kapittel til fotsnøring, en skikk som eksisterte i minst ett tusen år. Skikken skal ha startet med at en keiser ble betatt av en konkubine med uvanlig små føtter. Når hun danset, skal hun ha sett ut som om hun svevde på liljer. Med den keiserlige konkubinen som forbilde ble fotbinding en farsott. Jo mindre føtter en kvinne hadde, desto mer attraktiv ble hun på ekteskapsmarkedet, men også for salg til de tallrike bordellene.

Skulle resultatet bli godt, måtte jentene tidlig til pers. Fem-, seks- eller sjuårsalderen ble ansett som ideell. Da var føttene passe myke og store. I noen tilfeller begynte fotsnøringen i tre- eller fireårsalderen, men det var i tidligste laget. Ennå var føttene for svake og bløte. Å snøre føttene for sent, var heller ikke bra. Stive og sterke føtter lot seg ikke forme, og i trettenårsalderen var alt ”håp” ute.

Fotbindingen førte enorme lidelser med seg for kvinnen og gjorde henne i større eller mindre grad til krøpling for resten av livet, men det stanset ikke mennene fra å dyrke de små, små føttene:

Som et pirrende innslag i fotleken stakk mennene mandler eller frø mellom kvinnens tær, for deretter å slikke tærne og spise godsakene. Mange fant glede i å drikke vann eller vin fra lotusskoene, og noen gikk så langt som til å drikke vannet som kvinnen hadde vasket føttene i.

Ikke før Mao kom til makten ble det endelig slutt på fotbindingen, i hovedsak fordi den nye ledelsen innså at å ha en hel nasjon av kvinner som var arbeidsudyktige, ikke var formålstjenlig for en god økonomisk utvikling.

Den ”lille” og ”store” fortellingen
Færøvik har en sterk, men samtidig diskret fortellerstemme. Både de mer og de mindre behagelige siden ved historien beskrives med nysgjerrighet og åpenhet og stor sans for å underholde leseren. De mange ”små” fortellingene står allikevel på ingen måte i veien for den ”større” fortellingen, som handler om hvordan Kina har blitt formet gjennom århundrene. For eksempel fremstår den kommunistiske revolusjonen, i all sin brutalitet, langt mer forståelig innen rammen av en ellers blodig og dramatisk historie med dyrkelse av ”guddommelige” keisere med et konspiratorisk syn på omgivelsene.

Til toppen

Andre utgaver

Midtens rike
Bokmål Nedlastbar lydbok 2009
Midtens rike
Bokmål Lydbok MP3-CD 2010
Midtens rike
Bokmål Ebok 2012
Midtens rike
Bokmål Heftet 2014

Flere bøker av Torbjørn Færøvik:

Om forfatter Torbjørn Færøvik

Om forfatteren:
Torbjørn Færøvik (f. 1948) er cand.philol. med asiatisk historie som hovedfelt. Han har tidligere utgitt en rekke bøker om og fra Asia og har lang erfaring som utenriksjournalist og som spaltist i Aftenposten. Han har vunnet Brageprisen to ganger.

Til toppen