Bisperåd og kirkestyre (Innbundet)

bispemøtets rolle i den norske kirkestrukturen 1917-1977

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 247
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788251407502
Kategori: Religion
Omtale Bisperåd og kirkestyre
Hva har Bispemøtet betydd for Den norske kirke? Denne boken gir et innblikk i Bispemøtets arbeid for å prege utviklingen i kirken og samfunnet gjennom de 60 årene fra 1917 til 1977. Forfatteren diskuterer forholdet mellom det statlige kirkestyret og Bispemøtet, og i hvilken grad kirkestyret har lagt premissene for Bispemøtets arbeid. Han diskuterer også forholdet mellom Bispemøtet og samfunnslivet, og peker på hvordan biskopene har engasjert seg i en rekke spørsmål som har vært sentrale i samtiden. Andreas Aarflot har vært i Den norske kirkes tjeneste som prest, prestelærer og biskop i mer enn femti år. Han har vært Bispemøtets preses og har vært aktiv i det kirkelige reformarbeidet og i økumeniske relasjoner med andre kirker. Aarflot tok sin doktorgrad i 1970 på et arbeid om Hans Nielsen Hauge og han har skrevet flere bøker om norsk kirkeliv, senest Mot en selvstendig folkekirke (2007) sammen med John Egil Bergem, og artikkelsamlingen Samtidsspeil eller fyrtårn (2008). «Andreas Aarflot har skrevet en innsiktsfull bok som gir viktig kirkehistorisk innsyn.» Per Eriksen i Vårt Land «Aarflot har nedagt et omfattende arbeid med denne fremstillingen. Den er grunnleggende når det gjelder å forstå ikke bare Bispmøtet som sådan, men også styringsstrukturen i den norske kirke under 1900-tallet, dens konfliktlinjer og som rom for kirkelig initiativ.» Bernt Torvild Oftestad i Luthersk kirketidende «Bispemøtets 100-årsjubileum vil falle sammen med 500-årsjubileet for reformasjonen i 2017, fem år etter de påtenkte grunnlovsendringene hvor bispeembetet avvikles som statlig embete forankret i grunnloven. Det gir perspektiver til en historie hvor biskopene og etableringen av Bispemøtet har bidratt til at Den norske kirke har fått en organisatorisk struktur som gradvis er blitt moden for selvstendiggjøring i forhold til statsapparatet. Aarflot forteller begynnelsen av denne historien, medvirket aktivt i fortsettelsen og er egnasjert observatør av det som kan komme til å fullføre ...

Til toppen