Gallionsfigurer på norske skip (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2010
Antall sider: 162
Forlag: Sem & Stenersen Forlag AS
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788270460786
Omtale: Gallionsfigurer på norske skip

Spennende bok om seilskuter og gallionsfigurer

De store havnene var utstillingsvinduer for verdens seilskipsflåte. Til London, Amsterdam, Hong Kong, San Francisco og mange andre havnebyer kom et utall av små og store fartøyer seilende. Langs kaiene og på reden lå fullriggere, barker, koffer og galeaser. Slanke, elegante klippere, trelastdragere, og brede, rundstevnede kullskuter. Treskurden var skipets fornemste pryd, et sjøens statussymbol. Enkle, upretensiøse navnebrett prydet kystfarernes brede akterspeil. Langs slanke stevner klatret kunstferdige akantusranker. Men gallionsfiguren var det gjeveste. Under klipperbaugens elegant svungne bue svevde klassiske skjønnheter innhyllet i hvite gevanter, edle riddere med lanse og skjold, barmfagre piker med blottede bryster, admiraler, ministere, arabiske sjeiker, skjeggete monarker og indianerhøvdinger. Noen av dem var skulpturale mesterverk, andre den lokale tømmermannens første famlende skritt på kunstens tornefulle vei.

Dette er den første boken som er skrevet om gallionsfigurer og ornamenter på norske skip. Den fyller derfor et tomrom i vår maritime historie. Den forteller om opprinnelsen til skipsdekorasjonene og er full av anekdoter og historier om disse figurere og skipene de tilhørte.
Forfatteren Gøthe Gøthesen er født i 1931. Han har særlig interessert seg for vår maritime historie om sjøfart, skip og kystkultur. Hans maritime forfatterskap inkluderer tretten bøker om båt, skip, sjøfart og sjøfolk. I denne boken tar han for seg seilskipene eneste pryd: Gallionsfigurene. Boken er rikt illustrert med bilder av gallionsfigurer og ornamenter. Det er også blitt plass til et kapittel om noen av dem som skapte disse figurene, de såkalte biltskjærerne som tilhører en glemt gruppe kunsthåndverkere.

Til toppen

Utdrag

Norsk skipsfart var i sterk vekst ved århundreskiftet
1700-1800 men led store tap under krigen mot England 1807–14. Både før og like etter krigen konsentrerte vi oss stort sett om eksport av egne varer, hovedsaklig fisk og trelast. Etter krigen sto det lenge stille, oppgangen kom først omkring 1825–30. Da begynte vi å seile med svensk trelast. Mesteparten av denne lasten kom fra Bottenviken, det området sjøfolkene kalte «Kjeppkina». Nordmennene dominerte denne farten helt frem til 1870-årene. Omkring 1850 begynte vi for alvor å eksportere is fra Norge. Isfarten var viktig fordi den ga arbeid til kystbefolkningen både sommer og vinter. Emigrantfarten fra Skandinavia til Amerika beskjeftiget også en del fartøyer. Rederne seilte i medvind og ville videre. Da måtte de ut på andre markeder. Den engelske Navigasjonsakten fra 1651 bestemte at varer som ble eksportert til England bare kunne føres på engelske skip eller på skip som tilhørte eksportlandet. I 1849 ble denne loven opphevet.
Det åpnet nye, store muligheter for norsk skipsfart. Blant annet kunne norske skip frakte trelast fra USA og Kanada til engelske havner. Krimkrigen (1853–56) beskjeftiget hundrevis av skip som førte last og forråd til de krigførende parter. Norske redere tjente store penger på denne krigen. Etter 1850 seilte den norske sjømann på alle hav, eller for å si det med Bjørnson: «Hvor Fartøi flyte kan, der er han første Mand».

Til toppen