Livslang kjærlighet for hekling!
HEKLING I TYKT OG TYNT – tittelen peker selvfølgelig på at det hekles med tykt og tynt garn, men det henviser også til en livslang kjærlighet til hekling.
Jeg lærte å strikke i 4–5-årsalderen, og hekling lærte jeg noen få år senere. Jeg husker jeg gikk på kurs med de eldre damene i Øvre-Ål tidlig på 70-tallet. Alle prøvelappene i brunt og oransje er tatt vare på og beviser det.
På den tiden fantes det mest oppskrifter på duker, lysmansjetter og grytekluter. Det har nok vært en del hoderistende venninner som har åpnet julegaven og funnet enda en heklet duk fra meg. Det er vel litt begrenset hvor mange
hekleduker en tenåring ønsker seg…
Skjebnen førte meg sammen med Tine Solheim. Jeg begynte å strikke opp hennes design, og når det kom frem at jeg kunne hekle, ble jeg også satt til det. Da skjønte jeg fort at det var mye annet enn duker som kunne hekles. På
en måte gikk jeg i lære hos Tine og sugde til meg alt som ble sagt om proporsjoner, fasonger, farger og mye, mye mer. Jeg syns det var helt fantastisk å komme inn i denne verdenen full av kreativitet, farger og teksturer, og spiren
til denne boken begynte sakte å vokse.
Klærne her er til for å brukes. Det er stort sett deilige hverdagsplagg, men det går også an å style mange av plaggene, så du kan bruke dem til fint.
Jeg har laget noen enkle plagg og noen som krever litt mer erfaring. Til plaggene for viderekomne har jeg i tillegg laget pute, lue eller pulsvanter. Da kan du først prøve deg på disse, og gå over til større plagg når du vet du mestrer
mønsteret, samtidig som du har laget noe nyttig.
Når jeg hekler prøvelapper, hekler jeg ofte småting som kan brukes. For de som syns prøvelapper er bortkastet tid og garn, er dette en god idé.
Kos deg med hekletøyet ditt!
May Britt
Til toppen