Kjære John (Innbundet)

Forfatter:

Ingegerd Wallberg Tronslien (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2008
Antall sider: 304
Forlag: Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Dear John
Oversatt av: Tronslien, Ingegerd Wallberg
ISBN/EAN: 9788204140258
Omtale Kjære John

Brevet begynte med KJÆRE JOHN. Og disse to ordene forandret to liv for evig tid.

Etter å ha møtt Savannah Lynn Curtis innser John Tyree at han er klar til å begynne på et nytt kapittel i livet. Som en rasende opprører hadde han vervet seg i hæren etter high school, rett og slett fordi han ikke visste hva han skulle foreta seg. Og så, en dag han har permisjon, treffer han drømmepiken. Savannah går på college i Nord-Carolina, arbeider i ferien for en veldedig organisasjon og er fullstendig uforberedt på sin lidenskapelige tiltrekning til John.
   Tiltrekningen er gjensidig og utvikler seg raskt til en inderlig kjærlighet som får Savannah til å love å vente på John mens han fullfører resten av tjenesten for sitt land, og John innser at han er klar til å slå seg til ro med den kvinnen som har stjålet hans hjerte.

Ingen av dem kan forutse 11. september det året kommer til å forandre hele verden, og vil tvinge John til å sette alle sine planer og drømmer til side …

Til toppen

Andre utgaver

Kjære John
Bokmål Heftet 2009

Flere bøker av Nicholas Sparks:

Utdrag

Jeg stirret ned på ranchen idet kveldsmørket begynner å senke seg. Det er den første kvelden med fullmåne, og for meg betyr det at minnene vil vende tilbake. Det gjør de alltid.
   Og når jeg til slutt ser henne komme ut av huset, kjenner jeg en underlig kilende fornemmelse i ryggraden som jeg aldri før har opplevd. Hun stanser på trappen, og jeg følger vaktsomt med mens hun snur seg og stirrer i min retning. Jeg stivner til helt uten grunn – jeg vet at hun ikke har noen mulighet til å se meg. Fra utkikkspunktet mitt ser jeg på mens Savannah lukker døren stille bak seg. Hun går langsomt ned trappen og vandrer bort til midten av gårdsplassen. Der stanser hun og legger armene i kors, og ser seg over skulderen som for å forsikre seg om at ingen har fulgt etter henne. Endelig ser det ut til at hun slapper av. Hun løfter ansiktet mot månen, og jeg ser hvordan hun lar synet av den synke inn over seg, mens jeg føler den flommen av minner hun har sluppet løs, og jeg har ikke noe høyere ønske enn å la henne få vite at jeg er her. Men i stedet blir jeg værende i ro der jeg er og stirrer opp mot månen, jeg også. Og for en liten stund føles det nesten som om vi er sammen igjen.

Til toppen