Ved siden av større og mindre guder finnes det i de fleste religioner mellomvesener som står mellom guder og mennesker. De kan befatte seg direkte med menneskenes liv. De dyrkes ikke i templer. I Mesopotamia er dette vesener som vanligvis ikke er oppført i gudelistene. Kjennetegn på dem er også at de gjerne har dyriske trekk. De fleste har en uklar personlighet, slik tilfellet gjerne er med mellomvesener. Eksempler på mellomvesener er lilu (mannlig), lilitu (kvinnelig) og ardat-lili (kvinnelig) som var farlige demoner.
Den siste ble betraktet som en frustrert demonbrud som kunne gjøre kvinner sterile og menn impotente. Lilu drepte ugifte menn og kvinner, som i sin tur ble til nye lilu-demoner.
Et annet eksempel på et fryktinngytende vesen var Lamasjtu, en datter av Anu. Henne forestilte man seg med løvehode, eselører, dinglende bryster, leopardkropp og ørneklør. Hun lurte på gravide og nybakte mødre for å amme barna deres, men fikk hun sjansen til å legge et barn til brystet, døde det alltid. En måte å bli kvitt Lamasjtu på, var å la en demonutdriver bruke formler for å gifte henne bort til en svart hund. På bilder kan hun ha en hund og en smågris ved brystet. På denne måten skulle hennes underliggende begjær etter barn bli tilfredsstilt, slik at hun sluttet å plage kvinner og deres barn.

Til toppen