Ildmannen (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 496
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202364731
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Ildmannen

Hva skjedde med Karsten?

En ung gutt forsvinner sporløst. Først da en journalist og en forfatter begynner å undersøke hendelsene flere år senere, trer grusomme sammenhenger frem. Og ildmannen begynner å kreve nye ofre ...

Brannen i stallen er den første av en rekke ildspåsettelser som herjer Lillestrøm våren 2003. På samme tid inntreffer flere mystiske dødsfall, og politiet i byen står med hendene fulle. Da meldingen om den forsvunne unggutten Karsten Klausen kommer, får den likevel høy prioritet. Karsten var nemlig innom politistasjonen rett før forsvinningen, etter sigende for å fortelle om noe han visste om brannene.
Men før han rakk å bli formelt avhørt, stormet han ut. Siden har han vært som sunket i jorden.

Fortidens synder
Familien antar at han er død. Men lillesøsteren Synne kan ikke slå seg til ro med forklaringen som blir gitt på at Karsten må ha tatt livet av seg. Minnet om broren følger henne hele livet, og åtte år senere bestemmer hun seg for å prøve å finne ut av hva som skjedde den gangen. Undersøkelsene hennes bringer henne enda lenger tilbake til fortiden. Til noe som skjedde den gangen pakistanske Khalid Chadar kom til Norge på åttitallet, og fikk jobb som hestepasser i stallen på Storhaug gård. Det første stedet det brant den våren Karsten ble borte …

Troverdig
Torkil Damhaug er etablert forfatter og har tidligere utgitt kriminalromanene Se meg, Medusa og Døden ved vann.  Den gangen uttalte anmelderkorpset at Damhaug hadde tatt steget opp i den norske krimeliten. Med Ildmannen beviser han nok en gang at han er en solid spenningsmaker som også har fingerspissfølelse for språk og miljøskildringer. Som  psykolog har Damhaug tilegnet seg en unik evne til å sette seg inn i karakterene han beskriver, og både den 18 år gamle genierklærte einstøingen Karsten, hans tankefulle lillesøster Synne og Ildmannen skildres med stor troverdighet.
En krim som berører og forfører!

Til toppen

Svarer Ildmannen til forventningene? Ja. Er den enda bedre enn forgjengerne? Ja, ved Freud, Jung og Lacan, det tror jeg jaggu den er.
Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

Andre utgaver

Ildmannen
Bokmål Ebok 2011
Ildmannen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2011
Ildmannen
Bokmål Heftet 2012
Ildmannen
Bokmål Innbundet 2014

Du vil kanskje også like

Om forfatter Torkil Damhaug

Torkil Damhaug (1958) debuterte med Flykt, måne i 1996. Damhaug studerte medisin i Oslo og har jobbet som lege i Lofoten. Deretter har han vært lege ved ulike psykiatriske institusjoner. Hans kriminalromaner har alle fått fantastiske mottagelser i pressen.

Til toppen

Utdrag

Han sto naken foran speilet. Spente musklene i armene og i brystet, kjente smerten som hadde lagret seg der etter treninga tidligere på kvelden. Han hadde nettopp vært på nettet og lest flere artikler om brannstiftere. Å sette fyr på noe var et rop om hjelp, sto det et sted. De som tente på fikk ut spenning de ikke kunne bli kvitt på normal måte, sto det et annet sted. Og selv om de kunne være med å slokke, ga det seksuell tenning å se brannen vokse, komme ut av kontroll. De som hadde det sånn, var syke og trengte behandling.
Ikke noe av det han leste dreide seg om ham. Første gangen han tente på, gikk han på barneskolen. Han som het Tord og kalte seg faren hans, brente bråte på jordstykket nedenfor huset. Drev på med jernrive og slukket, tente på nytt andre steder. I sin svarte treningsdrakt skred han rundt på enga og var flammenes hersker, krumbøyd våkende, slo til straks ilden truet med ikke å følge hans vilje.
Selv hadde han funnet seg sin egen rive og tuslet etter denne faren. Lot små ildtunger bre seg og sluke tuster av vissen halm, og gjøv løs på dem når han syntes det var nok. Tord skottet bort på ham et par ganger, sa ikke noe, men ingen kunne være i tvil om at de var på samme lag.
Skrått over den ene enden av enga løp en bred gangsti. Flammene skulle fram dit, men ikke over, de sloknet av seg selv der. Ildtungene slikket inn over den gråsvarte grusen og døde hen, som om det var gift de fikk i seg. Han rev av en tust, stakk den borti ilden, det begynte å ryke og frese, for det var noe grønt og saftig gress i den også, som det sivet spytt fra. Tord sto bøyd med ryggen til, så ikke at han skrittet halvveis over stien og slengte den fresende fakkelen over på den andre siden, mest for å se hvor fort den sloknet. Han tok tida. Et minutt gikk før det begynte å ryke og hviske. Ennå kunne han springe over dit og slå ihjel de hjelpeløse glørne, men da ville Tord oppdage hva han hadde gjort. I stedet gikk han opp til huset, la seg bak garasjen.

Til toppen