En lang natt på jorden (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2007
Antall sider: 203
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202276676
Kategori: Romaner
Omtale: En lang natt på jorden

The show must go on

En pianospillende kjempe av en tannlege, en fet, gammel hore, en Dagblad-journalist, en gnom av en vaktmester og hans like kortvokste mor er samlet rundt middagsbordet hos Claes Otto Gedde. Etter å ha lansert kokeboka "Det gamle belgiske kjøkken" på bokmessa i Frankfurt, var planen at Gedde skulle trekke seg tilbake for en tid, så hva gjør denne underlige forsamlingen i Geddes leilighet mens kameraet går?

Claes Otto Gedde fyller snart 60, og innser at større mengder sigaretter og alkohol samt sterk motstand mot helsebringende kost svekker muligheten for et langt liv. En smule bekymret over sitt fysiske forfall stiger han av toget i Berlin, hvor han ankommer etter å ha blitt vartet opp på Matmomsen Forlags regning under bokmessa i Frankfurt. Gedde er ikke lenger inne i varmen hos de store forlagene til tross for sin rike bokproduksjon og bakgrunn som journalist og TV-vert, en person å regne med, en "rikskyniker" som han ynder å kalle seg selv. Nå har han forfalt til en harmløs kokebokskribent, og har titler som "Fem hundre unyttige ting å vite" på samvittigheten, mens han innerst inne fabulerer om å få sin egen biografi.
      I Berlin skal han tilbringe vintermånedene i ensomhet i sin avdøde venninne Margot Breiviks leilighet under påskudd av å katalogisere hennes betydelige boksamling. Imidlertid oppstår det komplikasjoner i forbindelse med overtakelsen av leiligheten, og Gedde presser reservenøkkelen fra vaktmesteren med makt. Det fører ham sammen med vaktmesterens mor, Rosel Gassmus. Etter å ha inntatt hennes hjemmelagede kålruletter bedyrer han at hun skal få æren av å bli med på utgivelse av en kokebok om det gamle prøyssiske kjøkken.

Fuktig sjøslag
Geddes plan om en tilbaketrukket tilværelse går snart i vasken da han stadig føler en tiltrekning til stamkneipa Fisken, der han prater, drikker seg dritings og kjenner et snev av fordums storhet som midtpunkt blant svirebrødre fra journaliststanden. Etter et fuktig sjøslag sjangler han opp trappene til sin nyervervede vinterhule. I oppgangen blir han tatt hånd om av kjempen Erkenbod som bærer ham opp den siste etasjen, men som ender opp med et iltert hekseskudd som gjør ham ute av stand til å forlate den nye beboerens hjem.
      Naboen Erkenbod slår seg til Geddes irritasjon ned i leiligheten. Han tar seg til rette og har den eiendommeligheten at han konstant vandrer naken rundt i leiligheten. Gedde klarer heller ikke å motstå trangen til å kontakte en bekjent fra tidligere tider – Adele Lusthoff – selveste Storhoren av Berlin. Den tidligere puddeldressøren og elefantryttersken, som har forbarmet seg over Berlins trengende herrer og blitt legendarisk for sitt utrettelige virke, har blitt nærmere 70, hun er stor og fet, men han blir rørt av hennes evne til å huske hans spesielle lyster. Etter et anfall, et innbilt hjerteinfarkt som etter alt å dømme er fremkalt av Geddes usunne livsstil, blir han avhengig av hjelp, og Erkenbod og Storhoren Adele blir værende mens de tar seg av ham - og hverandres lyster. Før han vet ordet av det, har Gedde brutt sine forsetter om å holde seg alene, og har knyttet kontakter som ikke forsvinner med det første.

Tidenes persongalleri
I kjent Ambjørnsen-stil introduseres vi for et persongalleri av en annen verden. Men til forskjell fra Elling-figuren, som har havnet utenfor samfunnet og mer eller mindre frivillig prøver å kjempe seg tilbake, er Geddes utgangspunkt motsatt. Han har solt seg i berømmelsens glans; nå er han mett, og vil tilsynelatende trekke seg tilbake. Men han ser det jo selv, Gedde. Han er ikke lenger viktig, ikke lenger i sentrum for begivenhetene, nei, ikke engang herre i eget hjem. Det er ute med gamle Gedde.
      Jo, visst ler vi av den selvhøytidelige, pompøse gamle gubben. Men så er det jo nettopp da, når Gedde framstår som mest patetisk, når folk ler bak hans rygg og vi ler med, at sårheten trenger seg på. For dette er også alvor. Det handler om et høyst menneskelig behov bak den brautende fasaden; ønsket om å trekke seg tilbake med verdighet. Og for en storhet som pressekjendisen Gedde handler det om å forlate scenen til applaus. Helt glemt er han jo tross alt ikke, og han får sin etterlengtede oppmerksomhet. Men er det klovnen Gedde som entrer scenen i siste akt?

Til toppen

Andre utgaver

En lang natt på jorden
Bokmål Nedlastbar lydbok 2009
En lang natt på jorden
Bokmål Heftet 2008
En lang natt på jorden
Bokmål Ebok 2008

Flere bøker av Ingvar Ambjørnsen:

Om forfatter Ingvar Ambjørnsen

Gøy med Gedde

Ingvar Ambjørnsen har funnet en ny figur han vil bruke i flere bøker. Men Claes Otto Gedde er ingen ny Elling.

Av Thomas Berg

      – Ånei, jeg vil helst ikke tenke på hva som ville skjedd om Elling møtte Gedde. Han ville nok blitt helt overkjørt, stakkar.
      Møt Claes Otto Gedde, den snart seksti år gamle nordmannen som er hovedpersonen i Ingvar Ambjørnsens nye bok En lang natt på jorden. Der reiser han fra Brussel til Berlin for å gå i vinterdvale i leiligheten til en avdød venninne.
      Det skal imidlertid vise seg lettere sagt enn gjort: Gedde er en mann med enestående evner til å krongle det til for seg selv, og i stedet for ro og fred virvles han inn i en burlesk kjede av begivenheter han raskt mister kontroll over. Snart har han leiligheten full av mennesker og hodet fullt av planer. Det er så altfor lett å ringe kolleger i Berlin, oppsøke sin gamle venninne horen, og involvere seg med de andre beboerne i bygården. I det hele tatt: En bok som oser av denne ambjørnsenske blandingen av alvor og komikk.

Fantasten Gedde
      – Jeg er veldig glad for å ha funnet Claes Otto Gedde. Denne nye boken er begynnelsen på noe jeg skal holde på med en stund. Jeg har skrevet om Gedde i fire–fem år allerede, og har et stort lager av historier om ham, røper Ambjørnsen.
      – Historiene vil dukke opp i litt forskjellige formater. Noen av dem er kortere, jeg har et nesten ferdig skuespill om ham, og kanskje vil vi også få tekster som Gedde selv har skrevet.
      I den neste boken vil Gedde være på ferie i Norge. En av grunnene til at Ambjørnsen er så glad for å ha funnet Gedde, er at han er så anvendelig.
      – Han har en allsidig bakgrunn, han er frilanser, språkmektig, har vært mye i utlandet; jeg kan i grunn sende ham hvor som helst.
      – Han sier han har vært i indre Kongo.
      – Mnja, men nå kan det jo være litt vanskelig å avgjøre når han snakker sant eller juger. Han er på mange måter en fantast.
      – Hvordan vil du beskrive Gedde?
      – Han er en oppblåst stakkar. I andre tekster jeg har liggende er han enda mer arrogant enn i denne boken. Han er dessuten en notorisk løgner. Tidligere har han vært tv-kjendis i Norge, men nå er han på vei ned. Han er en klovnete fyr som tar seg selv altfor høytidelig. Men uten en viss sjarm er han ikke, og på mange måter en ålreit fyr også. Det kommer an på hvilket humør han er i når du møter ham, og under hvilke omstendigheter.
 

Tøff og følsom
Gedde er på flere enn én måte en real bølle. Han tar ikke fem øre for å bruke vold for å oppnå det han vil ha: I en scene gir han en vaktmester som ikke vil gi ham en nøkkel grundig med juling. Til en ung journalist forteller han hvordan han og noen kolleger betalte en prostituert for å late som om hun var forelsket i den stakkarslige faren hans.
      – Likevel: Min erfaring er at jo tøffere, jo mer oppblåst slike personer kan fremstå, jo mer overfølsomme er de. Som om de nesten ikke har hud. Jeg kunne lagd en lang liste over slike sluggere som er bløte på innsiden.
      Ambjørnsen sier Gedde er en person han har møtt i flere sammenhenger.
      – Særlig i det miljøet der han har sine røtter: presse og forlagsbransje. Det er jo også et miljø jeg selv ikke er ukjent med. Han tar for eksempel en tur innom bokmessen i Frankfurt før han drar til Berlin, og der har jeg selv vært tjue år på rad.
      – Så dette er et selvportrett?
     
– Nå har jeg bodd 21 år i utlandet, så det er vel ikke tilfeldig at jeg etter så lang tid har en nordmann i utlendighet som hovedperson. Men hans tanker og refleksjoner er nok ikke mine, selv om jeg, i en alder av 52, merker at jeg tenker annerledes enn før. Dette er også en bok om det å bli gammel. Gedde ser på 60 som en portal til alderdommen, og mye av poenget med vinterdvalen er å gjøre opp en status over eget liv.
 

Annerledes enn Elling
Ambjørnsen sier han vet mer om Geddes liv enn om Elling sitt.
      – Jeg vet han er vokst opp hos to tanter og at moren var en alkoholisert kunstner som ikke kunne ta vare på ham. Han har fått sparken mange steder, han har noen saftige skandaler bak seg; – jeg tror han blant annet har kledd av seg på direkten – samtidig er han en dyktig fyr med gode kontakter, og han har arbeidet for RTL, en stor fjernsynskanal i Tyskland.
      Ambjørnsen er veldig fornøyd med at Gedde har lite til felles med Elling.
      – Et munnhell i Norge ble at vi ikke ler av, men med Elling. Jeg vet ikke. I løpet av 800 sider ler jo ikke Elling en eneste gang, så min teori er at vi faktisk ler av Elling. Når det gjelder Gedde, så ler i hvert fall jeg av ham, og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg skal ha det gøy med Gedde.

Til toppen

Utdrag

Dette var ikke som tenkt. Ikke slik han hadde sett det for seg. Den roen han hadde hatt i sin nylig innbilte død, var nå erstattet av en rastløshet som fikk ham til å stoppe opp ved bokhyllen, plukke ut en tilfeldig bok og lese et par setninger, for så å sette boken tilbake, gløtte formålsløst inn i et skap, eller for eksempel ned i en skuff, brev, utklipp, så kom han til å tenke på matvarene han hadde bestilt, esken sto utenfor døren slik han hadde gitt ordre om, han bar den inn på kjøkkenet, han satte den fra seg på benken, men følte ikke for å rydde varene på plass, han gikk isteden til vinduet og ble stående og se ned i bakgården, søppelkassene, sykkelstativet, blomsterbedet ved plankegjerdet inn mot nabogården, ikke en katt, ikke liv, lysene slukket i alle vinduer, herregud klokken var ikke mer enn elleve, var dette Berlin? Sjekket mobilen. Nei. Ingen meldinger.
     Ingen meldinger. Det var jo for så vidt et par ord som det gikk an å smake litt på. Smake til med et nytt glass vin, mens han sendte en tanke til alle de menneskene han hadde gledet og irritert opp gjennom årene, det var vel ikke så få, egentlig, noen tusen enkeltskjebner der han hadde spilt mer eller mindre bærende roller som seg selv, som den han var. Nå snart seksti. Det hadde vel strengt tatt ikke skortet på oppmerksomhet, og det underlige, det besnærende var jo det faktum at nettopp disse menneskene, disse noen tusen som han på godt og vondt hadde vært med på å prege hverdagen til i kortere eller lengre tid, nå satt rundt omkring i sine egne stuer, eller for eksempel på barer og i kneiper og restauranter rundt om i Europa, ja i USA og Asia for den saks skyld, i sine egne tanker eller for eksempel i samtaler med venner og bekjente, uten at det falt en eneste en av dem inn å sende ham, Gedde, så mye som en tekstmelding, enn si ta en telefon, det var helt andre ting de var opptatt av, de spiste og drakk, arbeidet og knullet, og så måtte han jo le litt av seg selv, det sto ikke verre til.

Til toppen