Labyrinter (Heftet)

Serie: Cappelens upopulære skrifter 16

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 1993
Antall sider: 136
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Ficciones
Oversatt av: Aasen, Finn
Serie: Cappelens upopulære skrifter
Serienummer: 16
ISBN/EAN: 9788202140335
Kategori: Romaner
Nivå: Akademisk
Omtale: Labyrinter

Grunnen under våre føtter

Bokklubben Epps upopulære hjørne har vokst seg stort i denne utgaven, hvor vi presenterer Jorge Luis Borges' første fantastiske samling med fortellinger, Labyrinter.

Av Karl Ove Knausgård

Jorge Luis Borges er den argentinske forfatteren som i sitt første essay i 1922, 23 år gammel, skrev at personlighet var en luftspeiling og at noe slikt som et jeg ikke fantes. Resten av forfatterskapet hans -- lite i omfatning, stort i betydning og innflytelse, vanskelig å overvurdere -- kan ses på som en undersøkelse av denne påstandens mange implikasjoner. Borges' prosa beveger seg nesten alltid inn mot det punktet hvor vårt bilde av oss selv og verden ikke er selvsagt, men satt på spill. Dette ikke-selvsagte, som er den tradisjonelle realismens motsetning, er den fantastiske litteraturs utgangspunkt. Nå kan fantastisk litteratur være så mangt, ofte kjedelig og uinteressant, det er noe med at det åpenbart oppdiktede ved den gjør relevansen så liten – ja, så svevde hun i luften, da! Ja, så begynte det å vokse bukkehorn i pannen hans, da! – men den innvendingen gjelder ikke for Borges fortellinger, hvor fiksjonens rolle ikke er å argumentere mot virkeligheten, men å klargjøre fiksjonens rolle i den. Høres dette kjedelig ut? Nå, men det er det ikke! Borges fortellinger er henrivende leseropplevelser. Romantikk oppstår side om side med filologi, spenning side om side med filosofi. I den nesten pedantiske nøkternheten typisk for Borges, ligger det monstrøse alltid på lur; en tiger, et knivhugg, uendeligheten.
      Labyrinter (på spansk Ficciones), Borges første større samling med fortellinger, og den som skapte hans navn, kom ut i 1944. Den innledes med ”Tlön, Uqbar, Orbis Tertius”, en like lysende som merkverdig historie om en mann (Borges) som oppdager en tekst i et leksikon om et land han aldri har hørt om før. Flere slike tekster dukker opp, de brer om seg, det viser seg at et slags hemmelig selskap av astronomer, ingeniører, diktere, filosofer og vitenskapsmenn har tatt mål av seg å beskrive en fiktiv verden, ned til minste detalj, og så hender det at denne fiktive virkeligheten likesom fyller den gamle og erstatter den, slik at jorden når fortellingen ender, ikke lenger er jorden, men Tlön. Å, det er fantastisk, men ikke bare, for hvordan kom denne vår virkelighet til, om ikke gjennom tankene til et selskap av astronomer, ingeniører, diktere, filosofer og vitenskapsmenn? Formulert på en annen måte: hvordan ville virkeligheten vår sett ut uten Darwins skrifter? Uten Freuds? Uten Shakespeares, Newtons og Marx´ skrifter? Uten Bibelen? Uten Koranen? På 17 korte sider, og med bemerkelsesverdig få og enkle midler, lykkes Borges ikke bare i å rykke grunnen bort under våre føtter, men også bygge opp en helt annen. Det makter han fordi det er i gjengivelsen av virkeligheten mer enn i selve virkeligheten fortellingene hans utspiller seg. Det vil si, hos Borges er de størrelsene to sider av samme sak, for er ikke virkeligheten alltid vår gjengivelse av den? Jeg mener, alltid? Det er hva Borges fortellinger spør oss om.

Til toppen