Stille dager i Mixing Part (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 208
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202308452
Kategori: Romaner
Omtale: Stille dager i Mixing Part

Hjelp, vi må på ferie til Europa

Erlend Loe befester sin stilling som en av Norges aller morsomste forfattere i en roman om en familie som er i ferd med å bryte helt sammen.

I Erlend Loes nye roman Stille dager i Mixing Part følger vi ekteparet Bror og Nina Telemann og deres tre barn på sommerferie til Garmisch-Partenkirchen. Nina er norsklærer på gymnaset, og elsker alt som er tysk. Bror er dramaturg på Nationaltheatret: «Drømmer om en dag å skrive teater selv. Et helvetes godt samtidsstykke. Som setter det hele på plass.» Ikke så glad i alt det tyske, derimot veldig glad i uttrykket «nazismens vugge», til Ninas store irritasjon. De er generelt ikke særlig samkjørte, og som ferie er denne turen stort sett ganske stusslig.

Teater i Garmisch-Partenkirchen
Bror – eller Telemann, som Nina kaller ham – gidder som regel ikke å være med på ferieaktiviteter av noe slag, og er mest opptatt av teater. Eller altså: Han har som sagt veldig lyst til å ta teaterverdenen med storm, men får aldri skrevet noe mer enn et par stikkord her og der. (For alle som noen gang har ruget på en naiv-glamorøs kunstnerdrøm, er det mye å gremme seg over i denne boken.) Han grubler mye, og når Nina spør ham hva han tenker på, er svaret alltid «teater», men like ofte og vel så det tenker han mer eller mindre skitne tanker om Nigella Lawson, britisk TV-kokk og sex-symbol. Når han en sjelden gang prøver å få noe på papiret, sniker hun seg gjerne inn der også.

Hans virkelige dramatiske talent, om man kan kalle det dét, dreier seg om å bringe teatrets konvensjoner inn i familie- og selskapslivet. Gjøre det skikkelig ubehagelig, akkurat som på teater: lyve på dramatisk vis eller si brutalt ærlige ting. Som om det å leve i et Ibsenstykke er noe å trakte etter. Det går etter hvert på ekteskapet løs, og Telemanns Nigella-rapsodier glir fra det frustrert kåte til noe mer desperat og forstyrrende. 

Kommunikasjonsproblemer
Den rare tittelen kommer fra begynnelsen av romanen, en e-postutveksling mellom Nina og herr og fru Bader, eierne av huset de leier i Garmisch-Partenkirchen. Ekteparet Bader kan ikke engelsk, og bruker derfor et oversettelsesprogram som skaper et særs kronglete pidgin-engelsk: Slik blir Garmisch-Partenkirchen til Mixing Part Churches. Alle husker vel bankebrettet fra Naiv. Super, og dette er absolutt et beslektet grep, noe særpreget Loesk, for å si det sånn. Det som ved første øyekast er en sjarmerende liten tulleting, innkapsler en stor del av romanens tematikk: manglende kommunikasjon, manglende forståelse. Nina må stort sett gjette seg til hva Telemann tenker. Telemann, som ikke skjønner et ord tysk, må bruke Nina som tolk, og hun legger gjerne ord i munnen på ham for å unngå pinlige situasjoner av den typen han er så glad i.

Morsom dialog
Romanens fortolkningsproblematikk gjør seg også gjeldende som litterær form. Det meste av teksten er dialog, uten at det alltid er innlysende hvem det er som snakker, men det hele er utført med stø hånd. Leserens glimtvise forvirring er alltid et resultat av bevisste grep, aldri av slurvete fortellerteknikk.

Den likefremme stemmen vi kjenner godt fra tidligere bøker, er her også denne gang, men den avbrytes til tider av Proust-lange ordstrømmer à la Fakta om Finland når Nigella-drømmeriene tar overhånd, og humoren kan til tider være brutal. Det er noe lekent bedragersk over måten Loe kan sjarmere deg i senk på, for så kort og kontant å minne deg på at du leser om en familie som er i ferd med å bryte helt sammen. Litt som å bli snytt fra gård og grunn i poker av Odd Børretzen, men i positiv forstand, hvis det går an å forestille seg noe slikt.

Med Stille dager i Mixing Part befester Erlend Loe sin stilling som en av Norges aller morsomste forfattere. Samtidig demonstrerer han en total kontroll over sine virkemidler, og en fintfølende omgang med et underliggende alvor, som gir denne lille romanen en helt egen formfullendthet.

 

«Kurt for voksne» - Leif Ekle, NRK

Til toppen

Andre utgaver

Stille dager i Mixing Part
Bokmål Lydbok-CD 2009
Stille dager i Mixing Part
Bokmål Ebok 2013
Stille dager i Mixing Part
Bokmål Heftet 2013
Om forfatter Erlend Loe

Erlend Loe (f. 1969) debuterte med Tatt av kvinnen i 1993. Naiv. Super (1996) ble en stor suksess. Han høstet anerkjennelse for beskrivelsen av den moderne mannen i Doppler (2004) og Volvo Lastvagnar (2005). I Muleum (2007) var det 18 år gamle Julie som var redd for livet og ikke for døden.

Til toppen

Intervju

Telemanntid

Hovedpersonen i Erlend Loes nye roman er opptatt av kun to ting: Teater og kokkekjendisen Nigella. - Han tenker at toget er i ferd med å gå, sier Loe.

Av Frank Lande

- Utgangspunktet for romanen var en rekke e-poster mellom min bror og en tysk familie fra Garmisch-Partenkirchen som han forsøkte å leie et feriehus av. Jeg lo veldig godt av de e-postene, særlig fordi de ikke oppdaget at oversetterprogrammet hadde endret navnet på hjembyen deres til Mixing Part Churches.

Erlend Loe snakker om e-postene som ga tittelen til hans nye roman Stille dager i
Mixing Part
. Boken begynner med en utveksling av e-poster hvor familien Telemann forsøker å forhandle frem en leieavtale av et feriehus fra den tyske familien Bader. De vil vite når huset er ledig og hvor mye det vil koste. Svaret ser slik ut: 

Hello Telemann available yes the price 65 Euro pro night, the children for free I know your Imail unfortunately do not read backwards to write it me please on English Yours sincerely Fam. Bader.

Kommunikasjon står sentralt i Stille dager i Mixing Part. Vi blir kjent med Bror Telemann, hans kone Nina og deres tre barn gjennom korte samtaler dem imellom. Telemann og Nina snakker mye, men veldig ofte forbi hverandre.

- Jeg ville inn i en type samtale som ikke er superspisset konfliktmessig, men hvor det likevel er en brodd, noe usagt som får en til å lure på hva de egentlig snakker om. Det mest interessante med dialog er det som ikke sies, men som likevel ligger der, sier Loe.

Teater
Romanens hovedperson er Telemann, en 42 år gammel dramaturg, som drømmer om å skrive det han kaller «et helvetes godt samtidsstykke».

- Han har en forståelse av seg selv som dramatiker, en som skal levere noe stort og som derfor alltid må være åpen for ting som skjer og tanker som kommer til ham som kan bli teater.

Her er en ufullstendig liste over ting han mener er teater: Kreft, hjernedrypp, angrep, Russland, Kina, vaktmestere er teater, tomhet, røykelov, nazinips, smerte, Darwins utviklingslære kan være teater, skilsmisse, onani, John McEnroe og ærlighet. Den britiske kjendiskokken Nigella er muligens også teater, skal vi tro Telemann.

- Han opplever teater som selve kjernen i ting. Jeg liker at han ikke er i stand til å skape det selv, men at han hele tiden ser og tenker på hva som kunne vært teater. Han har et bilde av hvor han vil, men han mangler redskapene til å komme seg dit. Dyrkingen av drømmen har vokst seg større enn selve drømmen.

Én gang i løpet av dagen går Telemann inn på badet og blir sittende der i omtrent en halvtime mens han tenker på teater. Telemanntid, kaller han det, eller teatertid. Det er ikke godt å si når Telemanntiden slutter og teatertiden begynner, de glir over i hverandre.

- Vil han egentlig bare være i fred?

- Det handler nok litt om det, ja. Han har fått nok av familielivet, og vil ha ro til tankene sine. Telemann har nesten ingen omgang med de tre barna sine.

- Er det tilfeldig at du valgte badet som pauserom for Telemann?

- Vel, det er ikke så mange steder en trebarnsfar på ferie kan gjemme seg.

Kokkekunst
Noe annet som stadig glir inn i Telemanns tanker om teater, er hans fantasier om Nigella Lawson. De begynte etter at Nina ga ham kokeboken Nigellas fristelser i bursdagsgave.

- Hvordan passer Nigella inn her?

- Jeg liker at den helt primitive kjønnsdriften kommer og roter med Telemanns edle drømmer om seriøst teater.

Mot slutten av romanen begynner Telemann å skrive et teaterstykke, og han skriver seg selv inn i scenen sammen med en yppig Nigella på kjøkkenet. Det som i utgangspunktet skulle være stor dramatikk, går ganske kjapt over til å ligne mer på en billig erotisk novelle.

- Telemanns evne til selvbedrag virker endeløs. Han blir liksom selv overrasket over de seksuelle vendingene scenen tar, som om han ikke skjønner at det skal ende opp slik, før det skjer, sier Loe og smiler.

Sentralt i forholdet mellom Nina og Telemann er hva som kan oppfattes som svik og utroskap.

- Telemann er veldig fjern, og egentlig ikke til stede verken i denne ferien eller i familien sin. Han er ikke utro fysisk sett, men jeg tenker at det han driver med, er vel så drøyt.

- Hvorfor er han så fjern?

-
 Han tenker at toget er i ferd med å gå. Hvis han ikke snart forløser seg som den store dramatikeren han egentlig er, da er krisen plutselig der. Det er en slags skyggeboksing han driver med, for å holde unna en mye større indre krise.

Til toppen

Utdrag

Må du røyke her inne?
Ja.
Men det er jo så fint ute.
Kjære deg, du har kanskje ikke tenkt over det, men vi har nok en gang dratt på ferie til Tyskland, som du elsker og som jeg ikke elsker, og denne gangen har du til alt overmål tatt oss med til nazismens vugge og avtalen er at jeg til gjengjeld røyker hvor jeg vil.
Ikke i bilen.
Nei, ikke i bilen. Men nå er vi jo ikke i bilen.
Jeg vet ikke om Baders liker at du røyker i huset.
Mener du Large Fam. Bader?
Hold opp. De må ha skrevet Grüss, som betyr vennlig hilsen, og så gjorde oversetterprogrammet det til Large, men familien er ikke stor, det er jo bare de to, og dessuten tror jeg hun er sår for at de ikke har barn.
Hvorfor tror du det?
Sånt merker man.
Det tror jeg er like bra. Skrekk og gru. Tenk deg å vokse opp i Mixing Part.
Byen heter faktisk ikke Mixing Part. Kan du slutte å gjøre narr av det oversetterprogrammet?
Syns du ikke det er noe morsomt at Baders ikke snakker et ord engelsk?
Nei.
Ikke bittelitt morsomt?
Nei.
Ikke en gang det at de ikke reagerer på at programmet forandrer Garmisch-Partenkirchen til Mixing Part Churches?
Nei. Og det er urimelig utenfor alle proporsjoner at du kaller dette nazismens vugge.
Jeg er enig i at det er litt urimelig. Men det er ikke helt galt heller.
Ingen nålevende tysker har ansvar for det som skjedde den gangen.
Neida. Ikke mange i hvert fall.
Har du tenkt å røyke når ungene kommer inn?
I utgangspunktet ja.


Nina Telemann. 43 år. Norsklærer på gymnaset. Nærsynt. Brilleglassene fire centimeter tykke. Neida. Én centimeter. Men det er også mye.

Bror Telemann. 42 år. Dramaturg på Nationaltheatret. Drømmer om en dag å skrive teater selv. Et helvetes godt samtidsstykke. Som setter det hele på plass. Utmerket syn. Alkoholproblemer? Neeeei. Ikke egentlig.

Til toppen