Stormens søster (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 608
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Storm Sister
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202445003
Kategori: Romaner
Omtale: Stormens søster

Stormens søster er den andre boken i den spennende og fascinerende serien om De syv søstre – og handlingen lagt til Norge.

Ally er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, det vakre slottet ved Genevesjøen, for å treffe sine søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et kjærlighetsforhold …

I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og var med i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. Vi får ta del i Annas dramatiske reise fra en liten bygd i Telemark, via Christiania og videre ut i verden.

Til toppen

Andre utgaver

Stormens søster
Bokmål Ebok 2016
Stormens søster
Bokmål Lydbok-CD 2015
Stormens søster
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Stormens søster
Bokmål Lydbok MP3-CD 2015
Stormens søster
Bokmål Heftet 2016

Flere bøker av Lucinda Riley:

Anmeldelser av Stormens søster

«…det Lucinda Riley gjør, som fører til at lesere i tusentall elsker henne, er spenningen, alle eventyrene, alle de land og kulturer i verden som søstrene oppsøker, og som Riley bretter ut med farger og lukt og stemning.»
VG

Til toppen

Utdrag

Men etter en halv time der jeg hadde sittet som på nåler og bare tenkt på Tigress og Theo, ba jeg meg unnskyldt og tok på meg fleecejakken før jeg skyndte meg bort til kontrollsenteret, som holdt til på Royal Ocean Racing Club et kort stykke unna. Der spurte jeg om det var noe nytt om Tigress.       
     «Ja, hun befinner seg noen få nautiske mil forbi Bishop Rock for øyeblikket, og det går fort med henne også,» sa funksjonæren da han hadde sjekket skjermen sin. «Akkurat nå ligger hun på fjerdeplass. Men med så mange som trekker seg etter hvert, jevnt og trutt, skal du se hun kommer til å vinne fordi alle konkurrentene er borte,» tilføyde han med et sukk.      
     Beroliget over at alt tilsynelatende var i orden, og at Theo var trygg, gikk jeg tilbake til Royal Yacht Squadron og spiste et smørbrød. Det dukket stadig opp flere utkjørte, ustelte mannskaper. Jeg hørte de sa at vinden hadde tatt seg opp igjen, men jeg var altfor bekymret til å orke å delta i samtalene deres, så jeg gikk tilbake til hotellet, og klarte omsider å få meg noen timers urolig søvn. Men allerede klokken fem neste morgen var jeg på vei tilbake til kontrollsenteret. Det ble helt stille i rommet da jeg kom inn.       
     «Er det noe nytt?»      
     Jeg så at funksjonærene vekslet bekymrede blikk.       
     «Hva er det?» spurte jeg med hjertet i halsen. «Er alt i orden med Tigress?»      
     De vekslet blikk igjen.       
     «Vi mottok et nødsignal fra henne ved halv fire-tiden i natt. Mann over bord, ser det ut til. Kystvakten og et redningshelikopter er på plass. Nå venter vi bare på tilbakemeldinger.»       
     «Vet de hvem det dreier seg om? Hva skjedde?»       
     «Beklager, vennen min, men vi har ingen detaljer ennå. Gå og få deg en kopp te, så skal vi gi deg beskjed så fort vi hører noe.»      
     Jeg nikket og forsøkte å få kontroll over det hysteriet som var i ferd med å bygge seg opp inne i meg. Tigress var en toppmoderne båt med et fantastisk kommunikasjonssystem. Jeg visste at de løy for meg da de sa at de ikke hadde noen detaljer ennå. Og i så fall kunne det bare bety én ting.      
     Hjertet mitt slo så fort at jeg var redd jeg skulle besvime, og jeg vaklet ut på toalettet, sank ned på et sete og hev etter pusten da panikken overmannet meg. Kanskje jeg tok feil, kanskje de bare ikke hadde lov til å opplyse om detaljene før de hadde fått nøyaktig klarhet i det som hadde skjedd. Men innerst inne visste jeg det allerede.

Til toppen