Dette er to søstre fra Romerike med hjerte for kreative prosjekter. De elsker håndlagde særegenheter, farger, naturlige materialer, lekent design og små kosedyr med stor personlighet. Storesøster Ellen Marie er utdannet innen markedsføring og design, mens lillesøster Margrethe er utdannet journalist. Nå kommer de med sin andre kreative bok – Skinn og lær. Vi er heldige som får deres erfaring og kyndige veiledning til å kunne lage små og store ting av nettopp skinn og lær. La oss bli litt bedre kjent med de kreative søstrene.

Har dere alltid være kreative - sammen?

Ja, vi har holdt på med kreative prosjekter sammen så lenge vi kan huske. Det er seks år som skiller oss, men det har ikke vært noen hindring. Margrethe var ikke mange år gammel da Ellen-Marie lærte henne å sy! Ellen-Maries kreativitet ble også redningen da tre år gamle lillesøster var mørkredd. Da sydde hun nemlig et rosa monster som spiste spøkelser, og problemet var løst.

 

I noen år var vi litt forskjellig sted i livet, med studier og skolegang. Men så fant vi tilbake til hverandre, flyttet til nesten samme sted og startet med hobbykvelder hver uke. Hver eneste dag utveksler vi ideer og erfaringer om våre nyeste prosjekter.

Hvor er dere aller helst når dere gjør håndarbeidet?

Vi driver med håndarbeid uansett hvor vi er. Vi strikker og hekler på toget på vei til jobb, i sofaen hjemme eller på reise. Vi er kreative optimister, så selv på turer er mye av kofferten full av garn og små prosjekter. Skinnjournalen er alltid med for å notere store og små ideer. Vi går ofte tur sammen, og da kommer det mange ideer som vi må teste senere.

 

Når vi skal drive med skinn og lær, krever det litt mer plass og utstyr, så da sitter vi sammen rundt skjærematta på spisebordet. Da forvandler vi gjerne hele spisestua til et virvar av lærrester, knapper, lintråd og gamle skinnjakker – og koser oss verre.

Hvordan fungerer det å kombinere bokutgivelse med jobb og familieliv?
 

Det er ingen tvil om at det blir litt travelt i perioder, ved siden av fulltidsjobber, småbarnsliv og hundehold. Vår første bok skrev vi like etter at storesøster fikk sitt første barn, og Skinn og lær ble ferdig omtrent samtidig som at storesøster fikk baby nummer to – noe som synes på noen av bildene i boka.

 

Heldigvis er det er slik at de kreative prosjektene vi driver med sammen gir oss masse energi og inspirasjon, så da gjør det ikke noe at det til tider er litt mye å gjøre. Vi liker godt å ha mange jern i ilden!

 

Er det noen prosjekter som gikk skikkelig feil (og som dere lærte noe av)?

Ja, vi har begge hver vår kasse som vi kaller de glemte prosjekters gravgård. Her er det hekleprosjekter som aldri gikk opp i antallet masker, sokker som aldri fikk noen partner, skinnprosjekter der vi stemplet inn navn speilvendt, opp ned eller baklengs, samt et par brennmerkede prosjekter som aldri vil se dagens lys. Det kjedeligste er kanskje når man har jobbet lenge med en kortholder eller veske, og kun mangler å stemple inn initialene sine – og så havner M-en opp ned. Samtidig er det viktig å gjøre noen feil for å lære nye ting, kanskje særlig når man er hobbybokforfatter og skal lære bort håndverk til andre.

 

Hva er det som inspirerer dere?

Vi blir inspirert av alt vi ser rundt oss – vakker natur, grønne planter, kunstutstillinger, motebildet og reiser i inn- og utland. I tillegg har vi en mormor og morfar som lager de flotteste og grundigste prosjekter du kan tenke deg. Mens morfar lager imponerende kaketiner, lekehester eller utemøbler i snekkerverkstedet, strikker mormor forseggjorte plagg til barnebarna og oldebarna.

 

Tre ting man må ha, utenom lær:

 

Skjærematte, en god kniv, syl – og pågangsmot!