Maradonas magi (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 144
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202419707
Kategori: Barnebøker
Alder: 10 - 12
Omtale: Maradonas magi

Lettlest og morsomt om fotball og forelskelse!

Mikke, Hansa og Shearer har vært bestevenner og lagkamerater hele livet. Akkurat som fedrene deres. De spiller på Clausenengen, et 1. divisjonslag for smågutter med stort forbedringspotensial. Alt hadde vært så mye lettere om ikke angrepsspilleren til Nordlandet, Sondre Goma, hadde vært så enorm. Og så brutal. Og så forelsket i Kari Hola. Verdens vakreste Kari. Tenker Mikke.
Hva gjør vår helt når Kari sier hun er «litt sammen med» Sondre Goma?

Til toppen

Andre utgaver

Maradonas magi
Bokmål Ebok 2013
Om forfatter Arild Stavrum

Arild Stavrum (født 1972) har spilt fotball for blant andre Aberdeen og Besiktas, og vært hovedtrener for Molde. I 2008 debuterte han som forfatter med fotballromanen 31 år på gress. Maradonas magi var Stavrums fjerde bok, men den første for barn og ungdom - etterfulgt av Maradonas mål i 2014 og Maradonas magi i 2015.

Til toppen

Utdrag

Sted: Nordlandet kunstgressbane – Kristiandsund. Dato: 7. mai

Treneren gikk frem og tilbake. De tunge skrittene hans smalt som kinaputter. Han kom til å snakke direkte til én eller flere av oss nå, for å gi de viktige oppgavene. Bare det ikke ble meg denne gangen. Ikke meg. Vær så snill. La meg være like ubetydelig som en uttygget tyggis.
   Treneren trakk pusten dypt og fortsatte: ”Shearer, du tar straffe og alle frispark. Hansa, du markerer Sondre Goma på defensive dødballer.” Shearer var vår beste spiller. Hansa vår tøffeste midtstopper. De var også mine to beste venner. Sondre Goma var ingen mindre enn djevelen selv, Nordlandets ypperstedemon.
   ”Når er det egentlig vi skal bli like store som ham?” sa Hansa.
   ”Hva mener du?” sa treneren.
   ”Hvert år har vi slåss mot Nordlandet. Hvert år har Sondre Goma raget et hode høyere enn oss. Og hvert år har du sagt at snart så tar vi ham igjen, og da blir han ingenting.”
   ”Det stemmer, det.”
   ”Men når? Han vokser jo bare mer og mer fra oss.”
   ”La oss konsentrere oss om det vi kan gjøre noe med. Vi er et godt fotballag. Vi skal slå Nordlandet. Uansett hva de finner på. Uansett hvor lange, tunge eller … helt utrolig sterke og tøffe de måtte være, og … Når jeg tenker på det, Hansa, du kan jo godt la Mikke hjelpe deg med Sondre Goma.”
   Mikke, det er meg.

---

 ”Hansa og jeg har snakket,” sa Shearer. ”Vi kan ikke kunstnerisk forsvare det lenger. Filmen trenger et kyss, og den trenger det nå. Det er avgjørende for utviklingen av vår helt. Han skal gå fra 00Uavgjort til et reelt agentnummer. Et kyss er et av stegene på veien. Vår James kan ikke være redd for jenter.”
   Jeg skulle til å protestere, men rakk det ikke.
   ”Han har helt rett,” sa Hansa, ”og Napoli er det perfekte stedet for det perfekte kysset.”
   ”Hvorfor det?”
   Hansa førte oss med bort til neste gatehjørne og pekte oppover en sidegate mot en fortausrestaurant. Han hadde funnet sin ”location”. Bordene var runde, en kokk med hatt og bart spradet fra bord til bord, og i bakgrunnen sto en stor bamse av en fyr og spilte på trekkspill.
   ”Hva minner det der deg om?” sa han og pekte.
   ”Jeg vet ikke helt,” sa jeg.
   ”Lady og landstrykeren, ” sa Kari.
   ”Bingo,” sa Shearer.
   ”Jeg dytter ikke kjøttboller med nesen!” sa jeg.
   ”Nei, men du må kysse.”
   ”Ok,” sa jeg og svelget. Svetten sildret nedover ryggen på meg.
 Vi spiste først. Pizza. Det var en helt enkel pizza med bare tomatsaus og ost, men vi hadde aldri spist noe bedre. Vi var vant med pizza som ble overlesset med alle mulige greier. I fjor på Norway Cup hadde vi spist tacopizza, med knuste tacoskjell på toppen. Etter å ha spist pizza i Napoli skjønte vi at dette var i en helt annen divisjon. Jeg kunne vedde på at det var dette Maradona hadde levd på mens han bodde i byen. Vi spiste opp alt unntatt ett stykke og ba kelneren rydde vekk to av tallerkenene.
   ”Only two?” sa han.
   ”Yes.”
   Han gjorde som vi sa, og Kari og jeg satt igjen med det siste pizzastykket. Hansa ropte:  ”Action!”

”Hva minner det der deg om?” sa han og pekte.
   ”Jeg vet ikke helt,” sa jeg.
   ”Lady og landstrykeren, ” sa Kari.
   ”Bingo,” sa Shearer.
   ”Jeg dytter ikke kjøttboller med nesen!” sa jeg.
   ”Nei, men du må kysse.”
   ”Ok,” sa jeg og svelget. Svetten sildret nedover ryggen på meg.
 Vi spiste først. Pizza. Det var en helt enkel pizza med bare tomatsaus og ost, men vi hadde aldri spist noe bedre. Vi var vant med pizza som ble overlesset med alle mulige greier. I fjor på Norway Cup hadde vi spist tacopizza, med knuste tacoskjell på toppen. Etter å ha spist pizza i Napoli skjønte vi at dette var i en helt annen divisjon. Jeg kunne vedde på at det var dette Maradona hadde levd på mens han bodde i byen. Vi spiste opp alt unntatt ett stykke og ba kelneren rydde vekk to av tallerkenene.
   ”Only two?” sa han.
   ”Yes.”
   Han gjorde som vi sa, og Kari og jeg satt igjen med det siste pizzastykket. Hansa ropte:  ”Action!”

Til toppen