Fra forordet:
Vi har alle nære barndomsminner. De ligger lagret i hukommelsen og dukker opp ved ulike anledninger. Det kan være en spesiell smak eller lukt som gir følelsen av noe opplevd. Duften av nybakte kaker er et av våre mest kjærkomne minner.
På mormors tid inviterte hun til kaffeslabberas. Da sto kaker på menyen. Det kunne være hennes klassiske formkake, smakfulle tradisjonskaker med nøtter og sjokolade, knasende sprø småkaker eller en bløtkake fylt med sesongens frukt og bær.
Kaker er matkultur. Gamle oppskrifter lever i beste velgående og er viktig i alle verdensdeler. Vi baker året rundt, både våre egne klassikere og varianter fra andre land. Oppskrifter går gjerne i arv gjennom generasjoner, fra mor til datter. Det kan være familiens krydderkake, mormors sukkerkake, sjakkruter, vannbakkels med krem, linser eller en smuldrepai med skogsbær.
Omtanke og kjærlig omsorg gjør kakebakst til en viktig del av hverdagen. Vi velger en oppskrift og samler sammen alle nødvendige ingredienser. Vi veier, måler og rører om. Til slutt blir deigen ulik bakst på plater eller i former. Mens kakene godgjør seg i ovnen, venter vi tålmodig og huset fylles av deilige dufter.
Småkaker er og blir et fast innslag i julehøytiden. Tradisjonen tro baker vi gjerne goro, strull, peppernøtter, vaniljekranser, sandkaker, sirupsfigurer eller krumkaker. Om ikke vi baker alle de «sju slagene», liker vi å servere noen julekaker, gjerne hele desembermåned. Dessuten er julekaker perfekt gave til familie og venner. Å gi bort en boks fylt med hjemmelagde småkaker fremkaller hygge og samhold.
Kakebakst er rett og slett kjøkkenmagi. Når kakene hever seg i ovnen, skaper vi noe spesielt, både for oss selv og andre. For kaker smaker ekstra godt når vi deler med dem vi er glade i.
Kari Finngaard
Til toppen
